Aksjer er en del av, om ikke selve hjørnesteinen, i enhver seriøs investeringsportefølje. Men før du starter på den lange veien til økonomisk frihet og begynner å investere i aksjemarkedet bør du imidlertid ha en solid forståelse av hva aksjer er og hvordan aksjehandel på børs fungerer.
Økende interesse for aksjehandel
Over de siste tiårene har den generelle interessen for aksjemarkedet vokst eksponensielt. Det som en gang var forbeholdt de rike og ekspertisen er nå langt mer tilgjengelig for folk flest. Denne økte etterspørselen kombinert med fremskritt innen metoder for handel og teknologi har åpnet opp markedet på en slik måte at nesten alle har mulighet til å investere i aksjer.
På grunn av denne populariteten er det mange som entrer aksjemarkedet uten noen særlig grunnleggende kunnskap om aksjer og aksjehandel. Mye er plukket opp utifra samtaler med andre som heller ikke vet hva de snakker om. Mye av det man hører er direkte feilinformasjon som ofte er basert på en bli-rik-raskt mentalitet, noe som var særlig utbredt i det "fantastiske" dotcom-markedet på slutten 90 tallet. Folk trodde at aksjer var den magiske løsningen som ville gjøre en rik over natten uten risiko. Den påfølgende dotcom-krisen beviste imidlertid at dette ikke er tilfelle. Aksjeinvesteringer kan gi god fortjeneste og skape enorme formuer, men de er ikke uten risiko. Nøkkelen til suksess i aksjemarkedet er utdanning og kunnskap. Nøkkelen til suksess i aksjemarkedet er også å forstå nøyaktig hvor du setter pengene dine og hvorfor.
Denne introduksjonen vil gi et lite grunnlag for å etterhvert ta egne investeringsbeslutninger og begynner helt enkelt med å forklare hva en aksje faktisk er.
Hva er aksjer?
Aksjer representerer enkelt og greit en eierandel i et selskap. En aksje representerer altså et andelskrav på et selskaps eiendeler og inntekter. Når du kjøper flere aksjer øker din eierandel i selskapet proporsjonalt. Enten man kaller det aksjer, egenkapital, eller andeler betyr det i essens det samme. Aksjer omsettes normalt på børs i form av børsposter eller aksjeposter som er et forhåndsdefinert antall aksjer til en pris som følger med aksjekursen eller markedsverdien. Man kjøper altså vanligvis ikke en og en aksje når man handler på børs, men derimot børsposter eller aksjeposter. Størrelsen på disse varierer.
Hva er en Aksjonær?
Det å eie aksjer i et selskap innebærer at du er en av mange eiere (aksjonærer)i selskapet, og som sådan, har du krav på en andel av (riktignok vanligvis svært liten) alt selskapet eier. Dette betyr at teknisk sett eier du en liten fraksjon av hvert møbel, hvert varemerke og hver kontrakt selskapet inngår. Som eier, har du rett til din andel av selskapets inntjening og profitt samt at du har en viss medbestemmelsesrett i driften knyttet til størrelsen på din aksjeandel.
En aksje i ren fysisk form er et aksjesertifikat. Dette er et verdipapir som beviser ditt eierskap i selskapet.
I dagens teknologiske hverdag vil du ikke se noe særlig til dette dokumentet fordi disse verdipapirene i dag lagres elektronisk. Dette gjør at aksjer i dag er enklere å handle med enn før i tiden. I dag skjer en stor del av aksjetransaksjoner ved hjelp et enkelt museklikk eller en telefonsamtale, noe som generelt gjør handelen mer effektiv.
Hovedoppgaven til ledelsen i et aksjeselskap er å øke verdien av firmaet for aksjonærene. Dersom ledelsen gjør en dårlig jobb kan aksjonærene stemme for å avsette styret, iallefall i teorien. I realiteten har individuelle investorer som du og jeg som regel ikke nok aksjeandeler til å ha noen vesentlig innflytelse på bedriften. I praksis er det de virkelig store guttene ,store institusjonelle investorer og milliardærgründere som tar de reelle beslutningene.
Deltagelse i beslutningsprossesser i selskapet er uansett ikke så viktig for småaksjonærer. Essensen i det å være aksjonær er at du er berettiget en andel av selskapets fortjeneste og har krav på en viss andel realverdier dersom selskapet skulle gå konkurs. Gode resultater blir også ofte utbetalt i form av direkte utbytte. Jo flere aksjer du eier, jo større andel av fortjenesten har du krav på.
Krav på fysiske realverdier er bare relevant hvis et selskap skulle gå konkurs. I tilfelle konkurs, mottar aksjonærene det som er igjen etter at alle kreditorer har fått sitt. Som aksjonær har du i tillegg et begrenset ansvar, noe som betyr at som aksjonær kan du ikke bli stilt personlig økonomisk ansvarlig dersom selskapet ikke er i stand til å betale sin gjeld.
Gjeld vs egenkapital
Hvorfor bestemmer et selskap seg for å utstede aksjer og omsette dem på børs? Hvilken motivasjon har grunnleggerne av et selskap for å dele fortjenesten sin med tusenvis av andre når de kunne ha beholdt all profitt selv? Årsaken er at på et eller annet tidspunkt vil enhver bedrift ha behov for ekstra økonomiske midler. For å oppnå dette, kan selskapet enten låne penger eller tiltrekke seg kapital ved å selge deler av selskapet, altså utstede enten aksjer eller obligasjoner.
Det er viktig forstå forskjellen mellom et selskap som er lånefinansiert og et selskap finansiert gjennom egenkapital. Når du kjøper obligasjoner er du garantert pengene dine tilbake samt renteutbetalinger. Dette er ikke tilfelle med investeringer basert på egenkapital. Da påtar man seg risikoen for at selskapet ikke går med overskudd, som aksjonær er man da altså ikke garantert avkastning.
Risiko
Det må understrekes at det er ingen garantier for avkastning når man investerer i aksjer. Noen selskaper betaler ut utbytte til aksjonærene, andre ikke. Selskaper har ingen plikt til å betale ut utbytte. Uten utbytte kan en investor kun tjene penger på en aksje gjennom markedsverdien i det åpne markedet. Altså ved selge aksjene når de står høyere i kurs enn da man kjøpte dem.
Selv om risiko umiddelbart låter som noe negativt, er det også en oppside ved risiko. Det å ta større risiko betyr ofte større avkastning. Dette er grunnen til at aksjeinvesteringer historisk sett har bedre resultater enn andre investeringer som for eksempel obligasjoner eller generelle spareavtaler. Prisen for høyere avkastning er altså økt risiko.
Dette var en veldig kort og overfladisk introduksjon til grunnleggende aksjehandel beregnet på nybegynnere. Håper dette var nyttig informasjon.
Ikke hopp ut i aksjemarkedet uten tilstrekkelig kunnskap. Pass på at du ikke går inn i markedet før du er klar for det og ta aldri forhastetede beslutninger. Vær varsom og invester aldri i noe du ikke forstår eller med lånte penger. Lykke til!
Økende interesse for aksjehandel
Over de siste tiårene har den generelle interessen for aksjemarkedet vokst eksponensielt. Det som en gang var forbeholdt de rike og ekspertisen er nå langt mer tilgjengelig for folk flest. Denne økte etterspørselen kombinert med fremskritt innen metoder for handel og teknologi har åpnet opp markedet på en slik måte at nesten alle har mulighet til å investere i aksjer.
På grunn av denne populariteten er det mange som entrer aksjemarkedet uten noen særlig grunnleggende kunnskap om aksjer og aksjehandel. Mye er plukket opp utifra samtaler med andre som heller ikke vet hva de snakker om. Mye av det man hører er direkte feilinformasjon som ofte er basert på en bli-rik-raskt mentalitet, noe som var særlig utbredt i det "fantastiske" dotcom-markedet på slutten 90 tallet. Folk trodde at aksjer var den magiske løsningen som ville gjøre en rik over natten uten risiko. Den påfølgende dotcom-krisen beviste imidlertid at dette ikke er tilfelle. Aksjeinvesteringer kan gi god fortjeneste og skape enorme formuer, men de er ikke uten risiko. Nøkkelen til suksess i aksjemarkedet er utdanning og kunnskap. Nøkkelen til suksess i aksjemarkedet er også å forstå nøyaktig hvor du setter pengene dine og hvorfor.
Denne introduksjonen vil gi et lite grunnlag for å etterhvert ta egne investeringsbeslutninger og begynner helt enkelt med å forklare hva en aksje faktisk er.
Hva er aksjer?
Aksjer representerer enkelt og greit en eierandel i et selskap. En aksje representerer altså et andelskrav på et selskaps eiendeler og inntekter. Når du kjøper flere aksjer øker din eierandel i selskapet proporsjonalt. Enten man kaller det aksjer, egenkapital, eller andeler betyr det i essens det samme. Aksjer omsettes normalt på børs i form av børsposter eller aksjeposter som er et forhåndsdefinert antall aksjer til en pris som følger med aksjekursen eller markedsverdien. Man kjøper altså vanligvis ikke en og en aksje når man handler på børs, men derimot børsposter eller aksjeposter. Størrelsen på disse varierer.
Hva er en Aksjonær?
Det å eie aksjer i et selskap innebærer at du er en av mange eiere (aksjonærer)i selskapet, og som sådan, har du krav på en andel av (riktignok vanligvis svært liten) alt selskapet eier. Dette betyr at teknisk sett eier du en liten fraksjon av hvert møbel, hvert varemerke og hver kontrakt selskapet inngår. Som eier, har du rett til din andel av selskapets inntjening og profitt samt at du har en viss medbestemmelsesrett i driften knyttet til størrelsen på din aksjeandel.
En aksje i ren fysisk form er et aksjesertifikat. Dette er et verdipapir som beviser ditt eierskap i selskapet.
I dagens teknologiske hverdag vil du ikke se noe særlig til dette dokumentet fordi disse verdipapirene i dag lagres elektronisk. Dette gjør at aksjer i dag er enklere å handle med enn før i tiden. I dag skjer en stor del av aksjetransaksjoner ved hjelp et enkelt museklikk eller en telefonsamtale, noe som generelt gjør handelen mer effektiv.
Hovedoppgaven til ledelsen i et aksjeselskap er å øke verdien av firmaet for aksjonærene. Dersom ledelsen gjør en dårlig jobb kan aksjonærene stemme for å avsette styret, iallefall i teorien. I realiteten har individuelle investorer som du og jeg som regel ikke nok aksjeandeler til å ha noen vesentlig innflytelse på bedriften. I praksis er det de virkelig store guttene ,store institusjonelle investorer og milliardærgründere som tar de reelle beslutningene.
Deltagelse i beslutningsprossesser i selskapet er uansett ikke så viktig for småaksjonærer. Essensen i det å være aksjonær er at du er berettiget en andel av selskapets fortjeneste og har krav på en viss andel realverdier dersom selskapet skulle gå konkurs. Gode resultater blir også ofte utbetalt i form av direkte utbytte. Jo flere aksjer du eier, jo større andel av fortjenesten har du krav på.
Krav på fysiske realverdier er bare relevant hvis et selskap skulle gå konkurs. I tilfelle konkurs, mottar aksjonærene det som er igjen etter at alle kreditorer har fått sitt. Som aksjonær har du i tillegg et begrenset ansvar, noe som betyr at som aksjonær kan du ikke bli stilt personlig økonomisk ansvarlig dersom selskapet ikke er i stand til å betale sin gjeld.
Gjeld vs egenkapital
Hvorfor bestemmer et selskap seg for å utstede aksjer og omsette dem på børs? Hvilken motivasjon har grunnleggerne av et selskap for å dele fortjenesten sin med tusenvis av andre når de kunne ha beholdt all profitt selv? Årsaken er at på et eller annet tidspunkt vil enhver bedrift ha behov for ekstra økonomiske midler. For å oppnå dette, kan selskapet enten låne penger eller tiltrekke seg kapital ved å selge deler av selskapet, altså utstede enten aksjer eller obligasjoner.
Det er viktig forstå forskjellen mellom et selskap som er lånefinansiert og et selskap finansiert gjennom egenkapital. Når du kjøper obligasjoner er du garantert pengene dine tilbake samt renteutbetalinger. Dette er ikke tilfelle med investeringer basert på egenkapital. Da påtar man seg risikoen for at selskapet ikke går med overskudd, som aksjonær er man da altså ikke garantert avkastning.
Risiko
Det må understrekes at det er ingen garantier for avkastning når man investerer i aksjer. Noen selskaper betaler ut utbytte til aksjonærene, andre ikke. Selskaper har ingen plikt til å betale ut utbytte. Uten utbytte kan en investor kun tjene penger på en aksje gjennom markedsverdien i det åpne markedet. Altså ved selge aksjene når de står høyere i kurs enn da man kjøpte dem.
Selv om risiko umiddelbart låter som noe negativt, er det også en oppside ved risiko. Det å ta større risiko betyr ofte større avkastning. Dette er grunnen til at aksjeinvesteringer historisk sett har bedre resultater enn andre investeringer som for eksempel obligasjoner eller generelle spareavtaler. Prisen for høyere avkastning er altså økt risiko.
Dette var en veldig kort og overfladisk introduksjon til grunnleggende aksjehandel beregnet på nybegynnere. Håper dette var nyttig informasjon.
Ikke hopp ut i aksjemarkedet uten tilstrekkelig kunnskap. Pass på at du ikke går inn i markedet før du er klar for det og ta aldri forhastetede beslutninger. Vær varsom og invester aldri i noe du ikke forstår eller med lånte penger. Lykke til!
Comments